Plast, en oppdatering

Foto: Greenpeace

Det er gått noen måneder siden vi bestemte oss for å kutte plastforbruket. Hvordan har det gått? Er vi blitt nye, pliktoppfyllende mennesker?

Jeg har gjort opp status over de siste månedene og sett på plastforbruket vårt. Og det er deprimerende. Den hvite, store metallbøtta vi bruker til plastsortering, er stadig like full som alltid. Hver måned setter vi ut en smellfeit plastsekk til søppeltømmerne. Tilsynelatende har det ikke hjulpet det pøkk.

Hva er grunnen til det? Det skal jeg komme tilbake til. Men jeg har gjort meg noen observasjoner som tross alt har vært positive:

– Vi er blitt flinkere til å bruke tøynett i stedet for plastposer når vi handler. Innimellom (ofte) glemmer vi nettet og blir nødt til å takke ja til plastpose, men noen ganger har jeg også trassig stappet rømmebokser og hakkede tomater nedi veska i stedet, eller balansert ut døra mot bilen med favnen full av poseløse matvarer.

– Vi har gått til anskaffelse av tøynett til løsvektvarer som tomater, epler og poteter. Ikke alt får plass i de små nettene, så et par ganger har jeg lagt blomkålhodet eller purreløken rett på samlebåndet. Det er jo bare til å vaske det når man kommer hjem. Jeg har hørt historier om folk som er blitt påtvunget en plastpose over blomkålen "av hygienehensyn". Da får jeg lyst til å si at du må komme deg ut i naturen oftere.

– Det har vært påfallende enkelt å gå over til sugerør i glass. Smoothien smaker jo så mye bedre!

– Vi har begynt å bruke bambustannbørster. Akkurat den typen vi valgte er litt for harde i busten, men det finnes mykere varianter. Tannkosten er noe av det enkleste og viktigste du kan bytte ut, skal vi tro statistikk som sier at nordmenn kaster 15 millioner tannbørster i året. Det er tannbørster av herdet plast som det ikke går an å gjenvinne. Etter et par måneders bruk kan vi konkludere med at å gå over til bambustannbørste har vært den desidert enkleste endringen. Man kan til og med bestille abonnement og få tilsendt nye tannbørster når man trenger det.

– Etter å ha investert i en del bivokspapir i ulike størrelser, er plastfilmen blitt en saga blott. Den er jo forferdelig å rive av uansett – men viktigere er det at den er en versting blant plastavfallet i havet. Den synes ikke, og vikler seg rundt fisker og andre vesener i havet. Eller havner i magen deres.

Så til tross for alle disse flinkis-tiltakene, hvorfor drukner vi likevel i plast?

Det hjelper å bruke tøynett og tøyposer, glassugerrør og bambustannbørster. Men den største utfordringen er emballasje.

Hva hjelper det vel om jeg bruker tøynett, når varene jeg handler er foret i plast? Plast rundt plastkurven til cherrytomatene. Plast rundt salaten. Kjøtt pakket i plast og gulrøtter i plastpose. Jeg forstår at enkelte av tiltakene er rene hygienehensyn, og at man (foreløpig) kanskje ikke kommer utenom. Men plast rundt plastkurven til cherrytomatene som er dyrket i Norge? Really? Her føler jeg det handler mer om lavest mulig produksjonskostnader for produsentene. Det koster å foreta endringer. Men i det lange løp tror jeg produsenter har mye å tjene på emballasje i papir eller bambus fremfor plast, spesielt etter som forbrukerne blir mer bevisste.
Dessuten: Maten ser jo unektelig mye penere ut i en papirinnpakning enn i glorete plast. Ikke at det skal ha noe å si. Men jeg tror det finnes et enormt potensiale til forandring her. Og så tror jeg det står på oss forbrukere.

Det ultimate emballasje-tiltaket er fullstendig emballasjefrie varer. Det har allerede dukket opp en del emballasjefrie butikker et par steder i landet – jeg håper det blir mange flere!


Når jeg snakker med folk om plast, hører jeg innimellom at "jo, men plast kan jo uansett gjenvinnes", underforstått at man dermed ikke trenger å tenke så mye på plastforbruket, "så lenge det ikke havner i havet, men til kildesortering".

På nettsiden til for eksempel Renovasjon Grenland finnes en oversikt over hva som kan defineres som restavfall – altså avfall som ikke kan kildesorteres. Det er bare å gå gjennom lista og se hvor mange av tingene som er laget av plast.


(En liten digresjon: Hovedargumentet for å bruke plast, er at det gjør maten mer holdbar. At de uhorvelige mengdene mat vi kaster hvert år er et stort miljøproblem, er opplest og vedtatt. Dermed kan argumentasjonen bli at vi trenger plasten for å få ned matsvinnet. For meg blir det som å tisse i buksa for å holde seg varm.)


Jeg har overhodet ikke satt meg inn i all forskning som finnes, og er bare en amatørsynser. Men jeg har nok sunn fornuft til å vite når jeg bør foreta livsstilsendringer som ivaretar det skaperverket vi tross alt er satt til å forvalte, uavhengig av hva slags klimaforskere vi lytter til og hvor i klimadebatten vi stiller oss. Som rik og bortskjemt føler jeg at jeg har et reelt ansvar jeg ikke kan bortforklare, men må gjøre noe med.