Skjermfri uke

I uka som gikk har vi hatt det som Tro og Medier kaller skjermfri uke. Det skjer i forbindelse med fastetiden. Det er en tid da man tradisjonelt faster ved å avstå fra mat og drikke. Fasten er en tid for stillhet og meditasjon, som forberedelse til påskehøytiden.

I vår tid oppleves det kanskje svært vanskelig å avstå fra mat og drikke. Livet består av for mange forpliktelser til at vi kan kutte ut brennstoffet vi trenger for å holde ting gående.
Og så er det heller ikke der skoen trykker. Det mange av oss trenger å faste fra, er skjermbruk, spesielt passiv surfing på mobilen. Mobilen har vi med oss overalt, og vi er alltid på.

Sånn er det for oss. Vi surfer altfor mye på nett på mobilen, og det stjeler tid, energi og fokus. Så hele uka 16.–23. mars har vi deltatt i såkalt skjermfri uke. Det har sett litt ulikt ut for oss ettersom Kathrine er i permisjon, men felles gjorde vi følgende:

– Ingen surfing på mobilen. Unntaket var sirkuset rundt Sylvi Listhaug og at vi begge ville holde oss oppdaterte på en ganske alvorlig samfunnssak.
– Ingen Netflix eller TV. I stedet spiste vi tacoen ved middagsbordet, hørte på musikk og pratet sammen. Det var den mest positivt overraskende erfaringen. Det var skikkelig koselig. I en intens småbarnsperiode føltes det plutselig som å være på date hjemme i stua.
– Ingen mobiler ved middagsbordet. Vi opprettholdt det nok kanskje ikke hver dag, men vi er blitt bevisst på det på en helt annen måte. Hva har mobilene der å gjøre?
– Nyheter på radio og avis i stedet for på nett. Vi har jo begge deler lett tilgjengelig (vi abonnerer på to ulike aviser), og informasjonsopplevelsen var mer fokusert ettersom vi ikke ble distrahert av andre nettsider.

Det som var vanskelig:

– Sosiale medier-apper er omtrent som en magnet på tommelen. Seriøst. Jeg, Kathrine har ikke tall på hvor mange ganger jeg nesten trykket på appen på skjermen av ren vane bare jeg skulle sjekke klokka eller kalenderen.
– Å ikke scrolle videre etter å ha lest nyhetssaken om Listhaug. Spesielt ikke hoppe over til Facebook, slik automatikken vanligvis er
– Å ikke ty til mobilen så fort man må stå og vente et øyeblikk
– Å ikke ty til mobilen når man er sliten, men vil ha litt underholdning.
– Å la være å "bare sjekke noe, for det er jo egentlig viktig" når det slett ikke var det.
– Å la være å se på aktuelle ting som nyheter  på TV om kvelden


Konklusjonen er at dette var en god og viktig erfaring som vi gjerne gjør igjen. Det er trist og flaut at vi så lett blir avhengige av sosiale medier, nettaviser og lignende, men sånn er det jo. Her er det ingen fordømmelse, bare så det er sagt. Men opplevelsen av en i stor grad skjermfri uke har føltes mer som en velsignelse enn en straff.

Hans Eskil må imidlertid bekjenne at han har sprukket littegrann, så noen av dere er blitt velsignet av et av de ytterst få "liker" fra han denne uken.