Digital detox: nyhetsjunkie

Foto: Raphael Ferraz via Unsplash

Nå er det nesten fire måneder siden sist jeg var på sosiale medier. Jeg har hatt pause fra Instagram og Facebook siden juli, og mange spør hvordan det går, gjerne med en litt fleipete tone. For selvfølgelig har jeg gitt etter og surfet både en og ti ganger?

Jeg har ikke det – jeg har faktisk klart å holde meg. Det har gått overraskende lett.

Men så lurer jeg meg selv så til de grader. For selv om jeg har vært kjempeflink til å overholde SoMe-fasten, klapp på skuldra for det, har tomlene gått rykende varme på nettaviser, i all hovedsak VG og Stavanger Aftenblad.

Guri malla så mye pjatt VG klarer å fylle spaltene med. Men det er en digresjon; det virkelige problemet er at jeg har fortsatt å fore hjernen min med det samme dopaminet som jeg var desperat etter fra Instagram og Facebook. Dette med instant gratification, forventninger over nye ting som kanskje er blitt publisert og belønningen når de er det.

Sånn sett er ikke nettaviser det spor bedre. Jeg har misforstått pausen fullstendig. Nei, jeg har misbrukt den. Erstattet en uting med en annen, og dermed sluppet svært så billig unna.

I seg selv er det bra og viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i verden. Og det har jeg gjort, kanskje mer nå som jeg ikke bruker tid på sosiale medier. Jeg leser flere nyhetsartikler nå enn jeg gjorde for noen måneder siden.

Men jeg har også foret hjernen min med enormt mye irrelevant, rent spaltefyll som bare har én hensikt: å få meg til å klikke inn slik at statistikken til for eksempel VG kan se bra ut.
Eksempel på hvilke saker jeg har brukt tid på:

– en edderkopp som spiste en annen
– diverse videoer av synkehull ulike steder i verden
– Artikler og videoer med overskrifter som "De tror ikke sine egne øyne!" "Se hva som skjer når moren får øye på ham", men som viste seg å handle om noe som egentlig ikke var så interessant

Den store forskjellen mellom SoMe og nettaviser er naturligvis sammenligningen. Jeg lever meg ikke inn i fremmede menneskers liv på samme måte, sammenligner min kjedelige hverdag med deres spennende, blir misunnelig på hva de har og kjenner på behov jeg ikke visste jeg hadde, eller kjenner kjøpetrang og lyst til å endre på alt mulig. Nettavisene gir meg en slags nøytral underholdning, et rent tidsfordriv som ikke berører min identitet slik sosiale medier kan gjøre. Jeg engasjerer meg i nyhetssaker, men de angår likevel ikke meg personlig.

Akkurat det med sammenligning er jeg glad for å ta en pause fra.
Men jeg har jo ikke gitt kroppen min, øynene mine, hjernen min, pause fra det evige sirkelen av forventning og belønning. Dessuten har jeg kastet bort dyrebar tid på å lese tullesaker.

Så nå har jeg forsøkt å endre på det. Jeg og mobilen har et kjølig avstandsforhold. Den får ikke lenger bli med meg på sofaen når jeg skal slappe av, eller i køen når jeg står og venter.

Jeg lærer meg å kjede meg. Jeg lærer meg å være fornøyd med de inntrykkene jeg har rundt meg i stedet. Jeg lærer meg det som var hele hensikten med SoMe-pausen: Å være til stede her og nå, i min egen hverdag. Kjenne litt på at egentlig er jeg veldig takknemlig for den jeg er og det jeg har, for hvordan livet mitt ser ut. Støyen har stilnet litt, på en måte. Jeg klarer å lytte bedre. Det er roligere.

Vi abonnerer på Stavanger Aftenblad, avisen kommer i posten hver eneste morgen. Jeg forsøker å holde meg oppdatert på verden gjennom den i stedet. Kanskje er jeg gammeldags. Men det føles godt å bla i en knitrende avis og ta inn nyhetssaker på en helt annen måte enn når man scroller. Dessuten ser jeg på Dagsrevyen innimellom, og på badet står radioen ofte på med nyheter hver halvtime.
Nu vel, hvor la jeg portemoneen. Må ut og kjøpe flere kamferdrops.


- Kathrine