Skapt for å skape

Gud er kreativ, og han skapte oss mennesker som kreative vesener. Vi mennesker ble skapt til sist, som kronen på skaperverket ble vi satt til å ta vare på jorden og alt som er i den. Vi ble skapt til å ta i bruk det skapte – til å være kreative og til å inngå i samarbeid med Gud, med jorden og andre mennesker. Du og jeg ble skapt til å forme, beskjære, tømre, tegne, samle, spre, bygge, blande, forme og utvikle. Til å skape vårt eget liv med vår egen unike stemme. Vi ble ikke formet som standardiserte kopier, men som originale, kreative, tenkende og drømmende individer, med evnen til å realisere oss selv og uttrykke Skaperen på en måte som bare du og jeg kan. For livet som er skapt er ikke statisk, men dynamisk, gitt av Gud. Du er ikke ferdig som menneske – du er ikke et dødt objekt, men et levende pulserende subjekt, i ferd med å bli den du ble skapt til å være.

«Men jeg er ikke kreativ», vil du kanskje innvende. At vi er kreative mennesker må ikke forveksles med at vi alle er kunstnere. Noen av oss har kunstneriske evner, et fåtall har et virkelig kunstnertalent. Men vi er alle kreative. Alle mennesker er skapt for å forvalte den vi er og det livet vi har fått. Til å skape videre med våre unike evner og talenter. Det er en myte at bare enkelte mennesker er kreative, for du kan ikke forvalte det du har fått uten samtidig å ta i bruk kreativitet. Vi er slettes ikke guder eller overmennesker som skaper på lik linje med Gud, men vi er alle kreative mennesker som skaper videre på det Gud allerede har skapt fra ingenting, som gode forvaltere.

Gjør som Gud – bli menneske er tittelen på en bok av den svenske presten Stefan Gustavsson. Når selv Gud valgte å bli menneske, hvorfor har vi en tendens til å tenke at å være menneske ikke er godt nok? Og hvor kommer ideen fra at vi er guder?

I boken skriver Gustavsson om skapelsen, at kristne ofte har gjort feil ved å lese bibeltekstene om frelse uten å først gå til utgangspunktet som disse tekstene bør leses ut ifra – tekstene om alle tings tilblivelse. Det å være skapt til å være et menneske må alltid være utgangspunktet for kristen tro og liv. Når vi også reflekterer over selve inkarnasjonen – at Gud ble menneske, blir det vanskelig å ringeakte vår feilfulle menneskelighet.


Mennesket har feil og mangler, og bærer både på det gode og det vonde. Men mennesket er mer enn bare syndefullt. Vi er skapt i Guds bilde, som det ypperste, det beste av alt det Gud skapte. Ikke bare ble vi skapt, men vi ble også satt til å forvalte skaperverket og være Guds representanter på jorden.

Vi er altså ikke supermennesker, eller sidestilt med Gud i sin guddommelighet. Men vi er heller ikke bare syndige mennesker som må fikses, forandres og frelses. Vi er mer enn det. Vi er mennesker skapt i Guds bilde til å fortsette den skapelsen som han startet i oss – gjennom at vi uttrykker det han allerede har gitt oss. 

Erwin McManus, som er pastor i menigheten Mosaic i Los Angeles, beskriver dette som en «artisan soul». Han mener at alle med en sjel per definisjon er kreative, at det viktigste kunstverket vi skaper er vårt eget liv og at vi har muligheten til å uttrykke vårt sanne jeg og skape det som er vakkert, godt og sant. Vi skaper videre ut fra den Han har skapt oss til å være. Slik kan vårt liv og vår personlighet reflektere stadig nye sider av Gud skaperen og gi Gud ære.

Du er skapt med en kreativ sjel. Spørsmålet er hva slags kunst du etterlater deg, skriver McManus. At vi er kreative sjeler, skiller oss fra alt annet Gud har skapt – vi ble skapt for å skape. Ikke som et strev etter å bli noe bedre og noe annet enn et menneske på godt og vondt, men til å leve ut det du allerede er skapt til å være og til å utforske det Gud allerede har lagt ned i deg.

Jeg har tenkt: Vi er skapt ulike i det ytre, vi har jo ulikt utseende. Vi vet også at vi er skapt ulike i det indre. Når innsiden vår er like ulik som utsiden – kanskje enda mer – hvorfor skal vi ikke tillate oss å uttrykke oss ulikt, også? Sannheten er ofte at vi ikke tør å bryte med konformiteten.

Som skapt ligner du på Gud, kun i kraft av å være menneske. Vi skal ikke bare fikses for å fungere sånn noenlunde, vi skal uttrykke oss som det avbildet av Gud vi er. Vi er det beste Han har skapt, og vi ligner på ham. Så la oss tørre å stoppe opp, lytte og kjenne etter hva det betyr.

Bare Gud er Gud, understreker Gustavsson. Gud er for eksempel ikke begrenset til en kropp slik som vi er. Samtidig er Gud en person, og det har vi til felles med ham. Vi har til felles med Gud at vi tenker, snakker, elsker, velger og skaper. Vi er satt på jorden som Guds representanter, og Gud kaller oss til å leve ut denne likheten med seg selv, til å være kreative og til å skape historie, sier Gustavsson.

Vi trenger ikke være noe annet enn et begrenset menneske – ikke tror jeg vi klarer det, heller. Det er ikke meningen. Vi er mennesker som skaper vår historie. Det er godt nok. 

 

(Teksten er utdrag fra boken Ingen introverte i himmelen – om å gi plass til kreativitet og den gode individualismen). Gi beskjed dersom du ønsker å kjøpe boken! Finnes også på e-bok om kort tid.

– Hans Eskil