Tilstedeværelse

Hvis jeg skal oppsummere sakte liv-tankegangen i ett ord, så må det være "tilstedeværelse". For meg er det i bunn og grunn det det koker ned til. Det handler om å være til stede der man er, fysisk og mentalt. Vi har lett for å være fysisk til stede ett sted og mentalt til stede et annet, enten i fortiden eller i fremtiden. Mens vi gjør noe, er vi allerede i tankene i gang med å planlegge neste aktivitet eller takle neste utfordring. Vi gleder oss til høsten mens det ennå er sommer. Vi sliter oss gjennom arbeidsuka og teller dagene til neste helg, til neste ferie. Livet blir bedre når det er mer penger på kontoen. Når bare X og Y skjer, blir livet lettere. 

For ikke lenge siden hørte jeg et uttrykk som jeg synes treffer blink:

"Vær der føttene dine er." 

Det er jammen ikke lett, men det gjør noe med en å være til stede i øyeblikket, enten det er på jobb, på ferie, i banale hverdager og på de tunge dagene.  

Da jeg først begynte å bli interessert i dette med "slow living", lette jeg etter informative og gode nettsider og bøker som kunne fortelle meg mer hva dette handlet om, og hvordan jeg kunne bruke det til å forandre ting i livet jeg ønsket å forandre. I starten var jeg frustrert, for det virket som om slow living handlet om mye av det ytre: For eksempel startet slow-bevegelsen som en protest mot at McDonald's åpnet en restaurant i Roma, og protesten handlet i hovedsak om "slow food", om å velge kvalitet fremfor kvantitet, støtte lokale kjøpmenn og bruke lokale ingredienser. Slow food forgreinet seg videre til fenomener som slow design, slow fashion, slow cities (Cittaslow) og slow travel, som alt handler om noen av de samme grunntankene – kvalitet over kvantitet, nært og lokalt fremfor fjernt og globalt. 

Men det traff meg liksom ikke, og jeg kjente jeg ble frustrert. Hva hjelper det å kjøpe håndverksbrød fra den lokale bakeren og klær fra en lokal designer, hvis livet er stressende og hektisk og man brenner lyset i begge ender? Det må jo handle om noe mer enn bare de ytre tingene. 

Etter hvert som jeg skrelte av lagene, kom jeg mer inn på det jeg lette etter: 

Å leve livet på en måte som er i harmoni med den man er skapt som

Å leve livet i det tempoet som passer best, så langt det lar seg gjøre

Å forenkle

Å være til stede. 

Tilstedeværelse innebærer å fire på kravene, å senke lista, å akseptere det som ikke er perfekt. Det er noe med perspektivet i livet, og det kjenner jeg trigger meg. Da handler det ikke om de ytre tingene, om hva man har eller ikke har, hva man gjør eller ikke gjør, hvordan ting ser ut.

"Vi er en generasjon med busy foreldre. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden har vi fullt opp med å oppdra barn, bygge karriere, trene, skape nettverk og være sammen med venner. Plutselig har det gått en uke. Men hva gjorde vi egentlig? Hadde vi noen fine samtaler? Noen gode måltider sammen? Hadde vi ro og tid nok sammen?" forteller tobarnsmoren Trine Grönlund til Stellamagasinet. Hun beskriver at hun følte seg dratt gjennom livet, uten at hun egentlig fikk det med seg. 

Slik var det for meg også. Livet "bare skjedde", i et altfor hektisk tempo, og jeg følte verken at jeg fikk med meg de gode tingene eller at det var rom for det jeg faktisk ønsket å fylle livet med. Resultatet var at jeg aldri var helt til stede, men hadde ofte tankene på det neste som skulle skje.  

Hvis sakte liv handler om de ytre tingene, som hva slags jobb man har, hvor man kjøper klærne sine og hvor mange dager i uka man lager mat av gode råvarer hjemme, da bommer vi. Da blir sakte liv noe utilgjengelig, en livsstil for de bemidlede. Men tilstedeværelse, det er noe vi alle har tilgjengelig og kan ta del i, uansett hvordan livet vårt ser ut og hva slags utgangspunkt vi har. 

"Verden er hektisk, det kan vi ikke gjøre så mye med. Men vi kan bestemme oss for hvordan vi vil leve i den", sier Trine Grönlund i den samme artikkelen. Det er noe med å skille mellom hva man kan gjøre noe med, og hva man bare må leve med, midlertidig eller konstant. 

Tilstedeværelse er tilgjengelig uansett hvor begrenset man er på tid, penger og ressurser. 

Tilstedeværelse gjør at vi automatisk skrur ned tempoet og tiden. 

Å være til stede ved middagsbordet en vanlig tirsdag, møte blikket til hverandre og snakke om hvordan dagen har vært. Å nyte maten og takke for at det finnes mat på bordet. 

Å være til stede i arbeidsdagen selv om man egentlig lengter etter ferie. Å kjenne takknemlighet for at man har en jobb å gå til. 

Å være til stede i naturen, og legge merke til at årstidene skifter, og at bladene på bringebærbusken plutselig er blitt brune. Å takke for dagen i dag. 

Barn er de beste læremesterne når det gjelder å være til stede. De somler langs skoleveien og lever seg helt inn i rollespill, har alltid tid til å leke og lar seg lett begeistre av de enkleste ting. Jeg føler jeg har mye å lære av dem. Jeg var jo selv et barn en gang. Hva gikk tapt langs veien? Hvordan kan jeg finne det igjen? 

 

– Kathrine