Jeg søkte skogens ro

(Ormaskogen)

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. 
Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko-ko.
Ko-ko, ko-ko, 
ko-ko, ko-ro, ko-ko. Ko-ko, ko-ko, ko-ko, ko-ro, ko-ko

I dag gikk jeg en tur på stien og søkte skogens ro, jeg hørte ingen gjøk som gol ko-ko, men jeg hørte fuglekvitter, kroppens pust  og vinden i trærne. Og jeg kjente at jeg lever.

Jeg liker skogen bedre enn havet. Skogen er lun og den er trygg, havet er stort, åpent og lunefullt. Det er nesten som om skogen pakker meg inn i en eventyrlig eim med mose og grein, som når meg helt inn i marg og bein.

Hva er det med skogen? Det er ikke bare trærnes isolasjon, eller måten lyset treffer mellom greinene. Skogen er et eget rike med en egen atmosfære som åpner meg opp fra innsiden, mens havet gjør meg liten. Skogsluften er trygg nok til ikke å bare puste dypt inn, men den lokker fram tankene og følelsene som alltid er der, det er trygt nok der til at de tør å komme fram.

Det er ikke bare jeg som liker skogen.

Jeg fant en avisartikkel i Dagsavisen fra 2017 hvor det står at: «Over halvparten i alderen 16–19 år søker ut i skogen og naturen for å finne fred og ro. Det viser den årlige Barne- og ungdomsundersøkelsen gjennomført av Ipsos. På spørsmålet «Hva liker du best med å være ute i skogen og naturen?», svarer 55 prosent av dem mellom 16 og 19 år 'at det er stille og rolig'.»

Vi som trodde ungdom bare ville ha fart og spenning, vi må tro om igjen. Ikke bare jeg som nærmer meg 40 trenger ro, det gjør vi alle.

Stillhet har blitt en mangelvare for folk flest, og fravær av støy er viktig for folkehelsa. 

Jeg begynte å bruke skogen mer aktivt i høst enn jeg har gjort før. Da regner jeg ikke med den lille Ormaskogen (se bildet) i nabolaget vårt, selv om det er en veldig fin liten skog. Jeg snakker om skogen oppe i Melsheia. Jeg hadde hørt rykter om fine turområder der, men det tok tid før jeg tok turen dit, ble kjent og virkelig skjønte hvor jeg skulle gå. Jeg har enda masse å utforske, og nå er er jeg bitt av skogsbasillen. Det vil si, jeg har funnet ut at det gjør meg så utrolig godt å komme meg opp i heia og inn i skogen.

Det er nesten som jeg får utlignet et slags trykk inni meg og at jeg kommer i vater av å dra på turer i skogen. Med få år til 40 har jeg blitt ekstra obs på at jeg må ta vare på den helsa jeg har, både fysisk og psykisk. Jeg trener på Elixia og har begynt å bruke badstuen der oftere. Det er en fantastisk kombinasjon syns jeg: Trening og badstue. Men å komme seg inn i skogen – det er noe helt eget, det.

Hva gjør forresten du for å ivareta din psykiske og fysiske helse?

Fra samme avisartikkel: "Den nye undersøkelsen «Stress og press blant ungdom», utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne- og likestillingsdepartementet, viser at mange unge sliter med stress i hverdagen. I rapporten oppgir 53 prosent av jentene og 26 prosent av guttene på tiende trinn i Oslo at de er «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av psykiske helseplager. Ungdommene knytter symptomene på psykiske helseplager til stress, oftest relatert til skolesituasjonen."

"Det er en stressende hverdag med skole og press. Man må prestere i alt", sier en ungdom til avisen. 

Tallene bekymrer meg. Ungdom er stresset nå, men hvordan blir når de blir voksne? Vokser de stresset av seg sånn helt uten videre? Neppe! Vi må forebygge og lære å takle stress, både unge og gamle. Noen av oss er så hektet fast i det indre stresset allerede at vi trenger hjelp til å rydde opp der inne – i hodet og i hjertet. Andre trenger simpelthen å gå jevnlig på skogstur, ha jevnlige svømmeturer, badstue, løping eller andre ting som man liker –  som gjør godt for kroppen og roer sjelen. 

Og et godt tips: Gjør disse aktivitetene uten smarttelefon.

Når jeg er ute i skogen kjenner jeg ofte en dyp glede, en glede som ligger litt bortgjemt, men som regel dukker den opp til overflaten i skogens lune vesen.

Takk for i dag gode skog. Vi sees snart.