Tro som former hjernen

Forrige søndag holdt jeg en preken under en temagudstjeneste i Tananger kirke, blant annet for konfirmanter og konfirmantforeldre. Temater var "Tro som former hjernen". I arbeidet med prekenen var jeg dypt inspirert av Stian Kilde Aarebrots bok Kunsten å forme livet, og mye av tankegodset er hentet derfra.
Jeg har lyst å dele prekenen med dere her på bloggen. Kanskje kan det gi noen tanker til inspirasjon om det å bygge gode vaner? Og får du lyst til å lese mer, kan boken til Stian virkelig anbefales. 

Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. 
Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv
 i sann rettferd og hellighet.
Efeserne 4,22–24

Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Rom 7,19

Det er ikke bare vi som sitter her i 2019 som sliter med å gjøre det som er godt og rett. Selveste Paulus, som er en av de mest kjente personene i Bibelen, og som skrev store deler av Det nye testamentet, slet med å velge det gode.

Har du noen gang hatt et nyttårsforsett? 

Et populært nyttårsforsett handler om trening. På Sats Forus der jeg trener, er det alltid sprengfullt på starten av året. Men mange slutter etter hvert, og det blir bedre plass.

De fleste nyttårsforsetter brytes før vi er kommet til midten av januar. Hvorfor klarer vi ikke å fortsette? Er det ikke bare å ta seg sammen? 

Hadde det bare vært så lett.

Ifølge vitenskapen er hjernen et komplekst organ som har utviklet seg over flere hundre millioner år. Hjernen er faktisk flere hjerner oppå hverandre. De nye delene har lagt seg utpå de eldre, og både de gamle og de nye delene er i full funksjon.

De yngste delene av hjernen driver med rasjonalitet og etisk vurdering, analyse og kommunikasjon. Disse nyere delene av hjernen mister ofte kontrollen over de eldre og mer primitive delene av hjernen.

De eldste delene av hjernen tenker raskere enn de nye. Som på autopilot. I de nyere delene av hjernen sitter impulskontrollen. Men de gamle delene av hjernen har tendens til å kjøre sitt eget løp. Spesielt når vi er slitne og sultne.

Jeg har for eksempel tendens til å si dumme ting til kona, som når jeg er opplagt og klartenkt aldri ville sagt, og som jeg vet at jeg absolutt ikke burde sagt. For det er lettere for oss å si og gjøre ting vi egentlig vet er dumme, når vi er trøtte, slitne eller sultne.

På samme måte som vi beskriver hjernen som gammel og ny, beskrives mennesket i Bibelen som gammelt og nytt.

Som det står i bibelverset innledningsvis: «Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene.»

Det gamle mennesket handler om at vi er syndere, vi gjør gale ting og roter det til og ødelegger for oss selv og for andre. Vi vil egentlig det gode, men vi får det ikke til.

Det holder ikke å bare ta seg sammen, så hvordan kan vi innføre gode vaner som varer? Presten og forfatteren Henri Nouwen sa det slik: 

«Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på, du lever deg frem til en ny måte å tenke på.» 

Det handler altså om å gjøre gode ting først, og så kommer de rette og gode tankene etterpå.

Særlig gjelder dette når vi gjør noe jevnt og trutt. Vaner etableres gjennom gjentatte handlinger – å gjøre de samme tingene om og om igjen og om igjen.

Ja, og uvanene, de former dessverre hjernen vår like effektivt, som de gode vanene.

Drikker du tran? Med eller uten sitronsmak? Drikker du tran hver morgen, uten å tenke over det en gang? Da er det fordi det er blitt en vane.

De eldre delene av hjernen kan virke ustyrlige og hører ikke på sunn fornuft. Men de hører på sunn praksis. Og det er her vanens kraft kommer inn i bildet. Hjerneforskning har vist at hjernen er formbar, og det er den så lenge vi lever. Vi kan endre oss hele tiden, men bare litt om gangen.

Med gode vaner kan vi omprogrammere hjernene våre. Vi kan endre hjernen med å gjøre nye ting og gjenta dem. Det er mange opptråkkede spor i hjernen vår. Og når vi terper på nye vaner, lager vi nye spor og veier i hjernen.

Måten hjernen blir formet på og nye vaner blir dannet, er gjennom praksis, øvelse, trening og handling.

Noen av vanene våre har vi ikke innarbeidet bevisst. Det har bare blitt sånn, gjennom passiv påvirkning. Det kan vi endre. Og vi kan lage nye spor i hjernen.

Når vi skal leve som kristne, følge Jesus og være gode medmennesker så har det alt med gode vaner å gjøre.

Vi former vaner, og så former de oss, og omgivelsene våre.

Ved å gjøre tro som former hjernen, går det an å ha en robust kristen tro som varer livet ut. Å bli bevart i troen og å leve i tro som barn og som voksen, og som gammel, har rett og slett med gode vaner å gjøre.

Men i alt dette, er det én ting som er kjempeviktig å ha på plass.

Når vi nå har fokuset på å gjøre gode ting, må vi alle sammen huske på at vi ikke kan gjøre noen verdens ting for å blidgjøre Gud, eller få han til elske oss mer. Eller gjøre noe for å bli mer verdifull som menneske. Gud elsker deg for den du er, ikke for det du gjør. Husk at du er «human being», ikke «human doing».

Det er ikke for å bli likt av Gud vi har fokus på gode vaner, men for at vi skal få det bedre med oss selv, med Gud og hverandre.

Når vi har gode vaner, skapes trygghet, og når vi er trygge, er det lettere å stå opp for det som er rett, for oss selv og for andre.  

Eksempler på gode vaner: Å pusse tennene. Å rydde etter seg. Å gjøre leksene ferdig før en begynner med andre ting. Å henge opp det fuktige håndkleet. Å legge de skitne sokkene i skittentøyskurven.  Å gjøre det som er rett.

Jeg har fått meg en ny vane de siste månedene. I denne grønne notatboken skriver jeg opp mine tanker og bønner for dagen. Her kan jeg skrive alle de lyse glade tankene og de mørke sinte tankene, og de midt imellom. Det som skrives er mellom meg og Gud. Det føles godt å kunne skrive ned alt mulig. 

Hva kan bli dine trosvaner: Daglig bønn, du kan be inni deg eller kanskje skrive opp bønnene i en egen bok – formulere selv eller lese bønner andre har skrevet, lese litt i Bibelen daglig, gjøre gode ting mot andre motivert av Jesu kjærlighet, gå på gudstjeneste/ungdomsmøte; bekjenne synd og tro, synge lovsanger, eller synge salmer. Ta nattverd.

Finn din måte å gjøre ting på. Bønn for eks. Noen kneler ved sengekanten hver kveld før de legger seg, eller kanskje om morgenen. Er det noe for deg? Eller kanskje du og skal skaffe deg en grønn bok og skrive jevnlig i? Det finnes ulike måter å be på: Å takke Gud for det gode som skjer. Å be for mennesker som har det vondt. Å snakke til Gud om problemene dine. Det viktigste er at du kan dele alt med Gud og Jesus, ikke måten du gjør det på. Finn dine trosvaner og din måte å gjøre det på. Kanskje du kan starte en vane sammen med noen du kjenner?

Som på autopilot

Vanene kan bli som å sykle eller kjøre bil. Du sykler på autopilot uten å tenke over at det er det du gjør. Og du som er voksen og har lappen, kjører bil uten å tenke over det. Begge deler skjer som på autopilot – på ren rutine.

På samme måten kan vi gjøre tro og godhet på ren rutine.

Jo mer du trener på å gjøre det rette, desto større er sjansen for at din indre autopilot vil hjelpe deg den dagen du virkelig trenger det, skriver Stian Kilde Aarebrot. For eksempel at du automatisk vender deg til Gud når en livskrise skjer, og finner trygghet og fred hos ham, fordi du har gjort det til en vane å søke trygghet og fred hos ham gjennom f. eks bønn.

Du og jeg, vi kan forandre oss selv og våre omgivelser, og er vi mange kan vi forandre verden på ren rutine. Litt etter litt. Med gode vaner.

– Hans Eskil