Ritualer: Ukens middager

Som nevnt har jeg de siste årene hatt en tradisjon med å velge ut ett ord som et slags fokus for året når det gjelder gode vaner og sakte liv i hverdagen. I år er ordet altså ritualer, og ettersom vi nå er godt uti februar, tenkte jeg at jeg ville dele én av de gode ritualene vi (jeg) har innført i hverdagen.

Et av ritualene som har vært lettest å opprettholde, og som har skapt størst forandring, har vært middagsplanlegging. Vi har gjort dette tidligere, men falt ut av rytmen etter en stund. Jeg vet det er mange som gjør dette, og hvis du ikke har vært borti det før, kan jeg love deg at det kommer til å frigjøre masse tid og fjerne unødig stress i hverdagen. Ditt lavtblodsukkerslitne jeg i halvfemtiden kommer til å takke deg.

Når det er sagt, har jeg ikke lyst å prakke våre ritualer over på andre. Vi er jo så forskjellige, med ulike hverdager og livssituasjoner og utfordringer. (Det gjelder for så vidt alle ting vi skriver om på denne bloggen. Er du som meg, gidder du ikke lese det som ikke er av interesse. Og det er jo helt OK.)

Slik ser vårt ritual ut:

1. Hver søndag kveld finner jeg fram kalender, middagsplanlegger og oppskrifter, og starter med å sjekke kalenderne våre og plotte inn aktiviteter som påvirker middag, f.eks at Hans Eskil jobber kveld eller at jeg er på jobbtur til Oslo. Når det er på plass, sjekker jeg hva vi allerede har i skap og kjøleskap. Det er superviktig, ellers er det altfor lett å a) bruke for mye penger, og b) kaste altfor mye mat. Når jeg ser hva vi har, får jeg kanskje ideer til ting vi kan lage. Man får god trening etter hvert til å være kreativ med middagene. Det krever litt innsats, men over tid utvikler man lett en følelse for hvilke typer ingredienser som passer sammen.

2. Når kalender og ingredienser er på plass, blar jeg gjennom middagshefter og kokebøker, for inspirasjon til hva vi kan lage. Ut fra hva vi har og hva vi vil lage, skriver jeg handleliste. I tillegg skriver jeg ned andre matvarer vi trenger.

3. Hver mandag handler Hans Eskil for hele uka, selv om vi som regel må handle en liten ekstrarunde fredag ettermiddag – kosehandlingen, som Hans Eskil sier (der karbohydrater og sukker definitivt dominerer).

Stort sett er mandagens middag restefest med det vi allerede har. Av de andre middagene er det oftest i hvert fall to som er faste retter på rullering, dvs vi kan dem utenat. Ellers følger vi oppskrifter.

Vi prøver å holde rettene enkle, ingen av oss gidder å bruke lang tid på kjøkkenet, derimot tar vi oss tid til mer spennende ting i helga. Hos oss betyr fredag som regel hjemmelaget pizza. Vi spiser ganske mye vegetar, uten at vi er vegetarianere av den grunn. For noen år siden bestemte vi oss for å kjøpe hovedsaklig økologisk kjøtt, og ettersom det er nokså dyrt, bruker vi ca halve mengden av det som vanligvis står i oppskrifter og supplerer med bønner og grønnsaker.

Vi har én regel: Begge lager middag, og begge rydder opp etterpå. Det er noe helt nytt for i år, og så langt har det fungert strålende. Alt går så mye raskere, og det er ingen sure miner fordi den ene føler den andre gjør for lite. Å lage middag sammen er blitt et fint hverdagsritual.

Jeg vet at alt dette egentlig er det samme som rutine og rytme, ting man gjør automatisk. Men for meg rommer ritualer i tillegg noe mer. Det er noe med tilstedeværelsen i det man gjør. Kobler ut hjernen fra alt annet, og bare fokuserer på oppgaven. Å planlegge ukas middager kan virke som en banal og enkel ting, og kanskje er dette litt kleint, men å planlegge ukas middager minner meg om hvor sykt heldige vi er. At vi kan velge hva vi skal spise og har frihet til å kjøpe. At jeg har en å spise middag sammen med. At vi har et hjem der middagene foregår. Sånn sett blir søndagens middagsplanlegging et fint ritual som får meg til å heve blikket og kjenne på takknemlighet.


P.S: Vi bestiller gjerne takeaway når behovet melder seg. Det er den del av å leve sakte, det og.




– Kathrine