Hvorfor er det så vanskelig å hvile?

23 En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. 24 Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» 25 Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? 26 Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» 27 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten. Mark 2,23–28

Det kan virke som om Jesus og hans følge var under nøye observasjon. For ugjerningen det var å plukke aks ble straks på påpekt. Fariseerne fungerte i dette tilfellet som et slags moralpoliti: «Se der! Se der, Jesus! Se hva folka dine gjør.» 

Selve ugjerningen besto i at disiplene både arbeidet og spiste på en dag som var forbeholdt faste og hvile. Jesus kjente til budet, men han så videre, han var opptatt av å se mennesket bak budet. Han var opptatt av budets gode hensikt, å beskytte mennesker. Jesus korrigerte dem. Han viste til skriften, han viste til seg selv, han sa det skal være til beste for menneskene.

Et viktig spørsmål er: Skal kristen tro først og fremst assosieres med moralske tvangstrøyer og uforståelige bud og påbud?

Jeg husker fra oppveksten på Randaberg at det var mye fokus på hva som var innenfor og hva som hva utenfor. Hva som var riktig å gjøre, og hva som var feil å gjøre som kristen. At bandet Roxette ikke var OK å høre på, at det kristne bandet Petra var innafor, eller det mente de fleste i hvert fall. Noen syntes Petra også var problematisk, at det ble drøyt med alle instrumentene. Jeg husker at jeg jobbet med å overbevise meg selv om at favorittbandet mitt, U2, var OK å høre på, for de sang av og til om Jesus. Hvis man lette godt. Bon Jovi var bare så vidt greit, for de hadde en sang om tro og å leve på en bønn. Metallica var det mange på skolen som hørte på, men det var absolutt ikke greit for meg som kristen å høre på. Et annet populært band var Guns N’ Roses, det var heller ikke OK. På ingen måte.

Sabbaten

Mange forbinder sabbaten med hva du har lov til å gjøre og hva du ikke har lov til å gjøre. Hva som er innenfor og hva som er utenfor.

Jesus åpner opp en gave for oss når han sier at sabbaten ble til for mennesker. Gaven er en hel dag med hvile.

På seks dager laget Gud himmelen og jorden. På den sjuende hvilte han. Hvile er en stor del av skapelsen, en syvendedel. Hvorfor hvilte Gud den syvende dagen? Ikke fordi Han trengte det, men fordi det er en del av skapelsen og det å være skapt. For å vise at alle skapte er avhengige av hvile.

Poenget er ikke om denne hvilen skjer akkurat på søndagen, men at den skjer, og gjerne i en fast rytme. For det kjennetegner sabbaten, den representerer en fast rytme. Jødene vet at dagen kommer fast hver uke, de tar en «time out» fra hverdagen. De stopper opp.

Kristne er ikke pålagt å følge sabbatens mange regler, men vi har noe å lære av sabbaten. Kanskje vi trenger sabbatens rytme? En fast dag for å stoppe opp og hvile – på søndagen eller en annen dag i uken. Det er en tillitserklæring til Gud der du viser at ikke alt står og faller på deg. Gud opprettholder alt liv og fortsetter å skape, mens du hviler. Du kan koble helt ut og slappe helt av, du trenger ikke alltid være effektiv. Det vet Gud. Han vil at vi skal ta imot og pakke opp sabbatens gave, som er hvilen.

Hviledagen er ikke et krav til oss, men det er en mulighet til en fast rytme med en annerledes dag som gir ekstra hvile. En dag til å ha fri fra hverdagens gjøremål, til å gjøre det som gjør godt og til å gå på gudstjeneste.

 

Hviledagen var aldri ment å være en oppsamlingsdag for å få gjort alt man ikke fikk gjort tidligere i uka. Det er en dag for å kjenne på takknemlighet og lade batteriene.

Er du uthvilt?

Kanskje ble ferien mer hektisk det du skulle ønske. Det var mange hensyn og ting som skulle skje. Og du er ikke så utvilt som du burde vært.

Fortvil ikke. Er du ikke uthvilt nå, så får du nye sjanser: Det er godt å vite at det kommer en hviledag hver uke. Det krever at vi skaper rom for hvilen, tar aktive valg for å hvile, og griper den ukentlige muligheten. Og ikke bare på fridagen, men også på andre dager. For det finnes muligheter hver dag. Det gjelder å se dem og gripe dem. For eksempel kan det dreie seg om 15 min på sofaen etter jobb eller skole, eller en liten skogstur, en inspisering av hagen – se på insektene og fuglene, eller potteplantene på altanen, en tur i boden, strikking, lese bok – hva enn som gir deg energi. Vi må gripe sjansene og bestemme oss for å lage plass til hvilen, enten det gjelder fridagen eller en ettermiddagen mellom jobb og andre gjøremål. Husk, selv Gud hvilte.

Mobil og skrivebok

Jeg bruker en liten skrivebok. Skriveboken forbinder jeg med hvile. Det gjør jeg ikke med mobilen. Mobilen har jeg med meg stort sett hele tiden, jeg bruker den ganske mye. I perioder der Kathrine syns jeg bruker den for mye, kaller hun meg for «mobil-Hans». Når jeg blir kalt «mobil-Hans», da bør jeg legge bort mobilen ganske kjapt.

Jeg bruker mobilen også når jeg har fritid, selv om alle med småbarn vet at den tiden er knapp. Er det nyttige ting jeg bruker mobilen på? Egentlig ikke. Facebook og Instagram er definitivt det jeg bruker den mest til. Det er faktisk sånn at jeg i perioder sletter Facebook-appen for å tvinge en pause.

Jeg må erkjenne for meg selv at jeg er avhengig av mobilen.

Men jeg jobber med saken. For eksempel lar jeg gjerne være å ta med mobilen når jeg skal gå søndagstur eller på trening. Så dårlig disiplin har jeg at jeg må legge den i et annet rom. 

Mobilen symboliserer altså alt annet enn hvile for meg. For at jeg virkelig skal hvile, må jeg ha mobilfri.

Notatboken derimot, den symboliserer hvile, Men den bruker jeg langt sjeldnere, selv om det er når jeg sitter med den og noterer tanker og ideer eller skribler at jeg virkelig hviler. Eller når jeg leser en god bok, gjerne skjønnlitteratur, der jeg får være i en annen verden. Men hvorfor er det så vanskelig for meg å legge fra meg mobilen og heller ta fram en bok eller skriveboka? Det er nesten så mobilen kaller på meg: «Kom og hent meg. Bruk meg».

Hvile. Smak på det ordet. Hvordan får det ordet til å føle deg?

Hvile er viktig for alle mennesker, det har vi til felles uavhengig av hvem vi er og hvor vi kommer fra. Vi trenger alle hvile, uavhengig av livssituasjon, og om vi er syke eller friske. Men vi hviler på ulik måte.

Her er noen sitater jeg har samlet om hvile (hovedsaklig fra Tomas Sjödin):

 Hvile er ikke først og fremst å gjøre ingenting. Hvile er å nyte, eller å gjøre det man har godt av.

 Hvilen skal ikke nødvendigvis resultere i noe, men hvile for hvilens skyld.

 Den som hviler, tar livsoppdraget på alvor.

 Jeg tror at å lære å hvile må læres, at vi noen ganger må trosse rastløsheten og kjedsomheten og hvile på trass. Å gjemme bort mobilen om nødvendig.

Å hvile er å ta ansvar for sitt eget liv og for sin neste.

For det er når kreftene svinner hen, at man sier det som burde blitt usagt. Å hvile er dermed en gave til de man er glad i. Vi gjør noe for kjærligheten når vi hviler.

Hvile er skapende, det skjer mens du hviler. Gud hvilte en sjuendedel av hele skapelsen. 

Jeg liker å tenke at skapelsen ble fullført mens han hvilte.

Motstand og aksept

Det kan virke som om det finnes en iboende motstand i oss mot å hvile. For min del er det for eksempel så lett å bli sittende med mobilen, når jeg har muligheten til å hvile. Hvorfor sitter det så langt inne å prioritere hvile?

Grunnen kan være:

- Det er lettere å bli umiddelbart tilfredsstilt når en surfer på mobilen, eller kikker på andre skjermer

- At vi mennesker liker å være flinke og få gjort ting. Kjenne at vi er til nytte. Mange av oss har identiteten vår og legger verdien vår i hva vi gjør, ikke den vi er når vi hviler.

- Vi beundrer gjerne folk som får gjort mye på kort tid. De er våre forbilder.

Vi kan bestemme oss for å:

- Å ta de nødvendige pausene.

- Sette opp på timeplanen å gjøre ingen ting. Ikke produsere, bare være. Eller gjør de tingene du trenger for å koble ut det du vanligvis gjør, og dermed hvile.

- Koble ut, ikke fylle opp for å være mer effektiv de andre dagene.

- Gjøre det som gleder deg og gir deg energi og livsglede.

På sabbaten aksepterer jeg mine begrensninger. Gud er Gud. Jeg er hans skapning. Verden klarer seg fint selv om jeg stopper opp.

Hvile er invitasjon til å senke tempoet og bli oppmerksom på hverandre, på humla som suser, den katten, det treet som svaier i vinden. Eller kanskje din måte å lade på er å gjøre meningsfulle ting, andre ting enn det du gjør i til vanlig. Kanskje å hvile er å gjøre det du elsker, sammen med en eller flere andre.

Hvilen har ufortjent dårlig rykte, for vi liker jo best å bruke tiden effektivt. Da kan vi minne oss om at også Gud hvilte da han skapte. Og at det skjer gode ting mens du hviler.

Hvilen kommer ikke av seg selv, vi må bestemme oss for å skape rom for den hvilen vi trenger.

– Hans Eskil

(Teksten er fra en preken jeg holdt i Stavanger misjonskirke 5.08.2018. Du kan høre hele prekenen som podcast her)