Lydighet til takk

Dette er ord til de dagene når ting går treigt, når det er noe du gruer deg til, når alt har gått i vasken. Det er til de dagene når man våkner sliten, og gruer seg for dagen.

Da er det lettest å fokusere bare på de kjipe tingene. Det som føles tungt.

På slike dager tenker jeg på ordene til forfatter Ann Voskamp, og siden jeg vet at du er ganske god i engelsk, lar jeg det stå på hennes eget språk:

To give thanks is an action and rejoice is a verb and these are not mere pulsing emotions. While I may not always feel joy, God asks me to give thanks in all things because He knows that the feeling of joy begins in the action of thanksgiving. 

Det er det forunderlige med å lete etter ting å takke for: Da begynner man å kjenne på en glede der det før overhodet ikke var noen, og heller ikke fantes noen åpenbar grunn til at den skulle finnes.

For hør: Det er lett å kjenne på glede og takknemlighet når de oppstår spontant, og på grunn av ytre omstendigheter. Jeg kan fremdeles kjenne smaken av pur lykke da rektor steg opp på talerstolen i min siste uke som elev på videregående og sa: Det har skjedd en feil. Den muntlige eksamen i matte dere ble kalt opp til? Den kommer ikke til å skje. Alle eksamener er over. God sommer.

 
I slike øyeblikk kommer gleden og takknemligheten spontant. Verre er det på de kjipe dagene, når vi ikke slipper unna det som setter oss i dårlig humør. Da ønsker vi kanskje mer enn noe annet at noen skal stige opp på en talerstol og frita oss fra ansvar.

Men det er det jeg har oppdaget: Når jeg er lydig mot øvelsen i å telle velsignelser, samme hva og spesielt når jeg minst føler for det, da endrer alt seg. Jeg bestemmer meg for å finne ti ting å være takknemlig for akkurat her og nå, og kalle dem ved navn, ramse dem opp. Veldig ofte starter det med at ti ting føles umulig, men ender med at ti ting var for lite. Og så kjenner jeg på gleden. Den er kanskje liten, men den er der. Og det er nok.

Hvilke ti ting er du takknemlig for akkurat nå?




– Kathrine