#radikalro

Photo by Jonathan Borba on Unsplash

Kathrine har siden høsten 2017 jobbet med bokprosjektet "Radikal ro". Helt fra jeg leste førsteutkastet har jeg tenkt at dette er et prosjekt med potensiale. Og nå, etter å ha lest andreutkastet, er jeg overbevist om at det kommer til å bli en god bok.

Jeg skulle egentlig bare lese innledningen, og litt av det første kapittelet. Jeg tenkte helt ærlig at jeg ikke hadde tid og ork til mer. Jeg visste hva Kathrine ville fortelle, jeg hadde jo lest førsteutkastet. Hvor spennende kunne det være å lese igjen? Men så fortsatte jeg å lese, og ble hektet, ikke på å finne feil og foreslå endringer, selv om det var oppdraget. Manus drev meg videre, det ble spennende å lese. Jeg oppdaget nye ting, og stoffet jeg kjente til fra før ble stilfullt servert. En fryd å lese. Nå gleder jeg meg som en unge til manus blir bok. Så mange ganger da jeg leste tenkte jeg, "men sånn er det jo".

Det er ingen hemmelighet at jeg er gift med forfatteren, og så inhabil som det går an å bli. Og det blir bare dumt å prøve å bortforklare det. Men jeg kan med hånda på hjerte si at dette er solid litteratur.

Kathrine ble intervjuet av Stavanger Aftenblads Byas i januar. I intervjuet forteller hun hvordan hun møtte veggen, 28 år gammel. Boken handler om hva smellen hun opplevde for syv år gjorde med henne. Hva sammenbruddet betød. Hun trengte å møte livet på en helt ny måte. Hva måtte dø, og hva fikk leve? Det er fortellingen om radikal ro. Eller sakte liv, som hun også kaller det.

Jeg gleder meg til boken :-)