Strikking

Strikking har virkelig fått sin renessanse de siste årene – jeg er ikke alene om å sitte konsentrert over pinnene. Nå når jeg endelig har fått litt teken på strikking, er det uaktuelt å se på Netflix uten å ha et strikkeprosjekt mellom hendene. Strikking og Netflix hører liksom sammen, til Hans Eskils tidvise irritasjon, når jeg ber ham trykke på pause fordi jeg har mistet masker eller kommet ut av tellingen.

Åshild Moen-Arnesen er grafisk designer og journalist i Magasinet Strek, der den nyeste utgaven er viet kreativitet. Selv har hun fått sansen for strikking de siste årene, og legger ut bilder av det hun strikker på Instagram under "prydeligstrikk". I lederen til Strek skriver hun:

Vi blir døgnet rundt utsatt for informasjon som tidvis gjør oss til passive mottakere med hendene i fanget (eller rundt mobilen). Når alt annet skal gå så kjapt som mulig, er strikkingen en opprørsk protest.

På Instagram legger strikkeglade mennesker ut det de lager, til inspirasjon og glede for andre som enten strikker selv, eller bare lar seg begeistre av et fredelig bilde av en kaffekopp og strikketøy. Vi stilte noen av disse strikkende instagrammerne blant annet følgende spørsmål: Hva gjør strikking med deg?

Kilde: @prydeligstrikk

Heller strikke enn å klikke 

Åshild, altså prydeligstikk, forteller at hun ofte strikker i offentlighet, som en vennlig påminnelse til andre om at man kan gjøre noe med hendene i stedet for alltid sitte med hodet bøyd ned i mobilen. Strikkingen er en protest mot travelheten:

Det går irriterende sakte, både for meg selv og andre. En rundpinne og noen nøster, og der framme ligger målet om et ferdig produkt – det kan bli ferdig neste uke, eller neste år. Det avhenger av meg og min prioritering. Det er fascinerende at når en legger maske på maske, så vil det til slutt bli noe. Selv om en gjør noen feil underveis, er det ferdige produktet et vitnesbyrd om at ting kan være fullt bruktbart og vakker, selv om det ikke er feilfritt og perfekt.

For Åshild begynte strikkingen da hun var i fødselspermisjon. Som følge av brystbetennelse havnet hun på akuttens venterom, der hun tilfeldigvis hadde tatt med seg den spede begynnelsen på det første strikketøyet. Hun ble sittende i åtte timer. Etter det kom mestringsfølelsen. Et prosjekt ble til enda ett, og enda ett.
Som småbarnsmor merker hun imidlertid at tiden ikke alltid strekker til: "Jeg er som de fleste andre småbarnsmødre: stressa og tidvis veldig sliten. Heller strikke enn å klikke! Det er så fantastisk deilig å sette seg ned og være opptatt med strikketøyet. Da vet de andre i huset at det er best for alle at de ligger unna en stund." Åshild finner mye glede i å kunne lage plagg til seg selv og andre. Det er jo mye jobb i hvert plagg, og hun strikker helst bare ting hun virkelig vil at skal bli ferdig. Strikkingen mener hun har gjort henne mer tålmodig som menneske. "Strikkeplagget er helt avhengig av at jeg ikke gir meg. Holder jeg ut, vil det bli et resultat til slutt. Det har jeg tatt med meg inn i andre situasjoner i livet."

Kilde: @krieklund

Gavestrikk i generasjoner 

Kristine Eklund strikker i hovedsak til sin egen sønn og som gaver til nieser og nevøer. På Instagram legger hun ut det hun lager under navnet "krieklund". Hun understreker at hun ikke bare strikker for å strikke, men at det hun lager også er tiltenkt noen. "Det er drivkraften min", forteller hun, "å kunne skape selv og gi til andre. Jeg liker å kunne skape noe eget som ikke 'alle andre' har. Det er artig å være kreativ, og det gir en god mestringsfølelse å få til."

For Kristine var nok moren hovedgrunnen til at hun begynte å strikke. Moren sitter ofte i en godstol i stua, der hun produserer uendelig mengder med votter og sokker som hun forsyner familien med. Inspirasjon og interessen for strikking fant altså Kristine i det nære, i det å observere hvordan noe ble laget og gitt bort.

For mange mennesker er strikking terapi. Strikkingen roer nervene, senker pulsen og lar tankene samles om ett visuelt prosjekt. Den tidvis monotone rytmen som oppstår i strikking, frigjør rom for tankene å falle til ro. Det er denne kombinasjonen av terapi og kreativitet som har fått mange til å lære seg strikkingens kunst. Kristine er enig:

Strikkinga gjør at jeg stresser ned, den er terapi for meg. Ikke minst så er det jo så gøy! Å kunne velge farger og kvaliteter, planlegge prosjekter og faktisk gjøre det helt selv – det er jo fantastisk syns jeg!  Også liker jeg at gamle tradisjoner føres videre til neste ledd.

Kilde: @picklesoslo

Trendy strikk

For mange strikkegale er Pickles selve strikkingens bittelille høyborg. Pickles kan ta en stor del av æren for å gjøre strikking hipt igjen. De var tidlig på banen med sprekere mønstre og snitt som følger samtidens trender, og det er mange som valfarter til den lille butikken i Markveien for å handle inn "lørdagsgodt". Ragna er en av de fine ansatte i butikken, og legger ut egne strikkeprosjekter på Instagram under "raggolini". Ragna forteller at hun strikker fordi det gir henne ro i sjelen. "Det å kunne slappe av samtidig som jeg er produktiv gir meg en god selvfølelse."
Ragna begynte å strikke fordi hun ønsket å kunne mestre det å lage sine egne klær. Samtidig ville hun strikke nyttige klær og andre ting til de hun bryr seg om.

Strikking gjør meg glad, det gir meg egenproduserte klær og god selvfølelse. Det å kunne skape noe eget, og mestre et håndverk, er utrolig givende. Det er også glede i det å kunne gi bort tøy med kjærlighet i hver maske, og også det å kunne lære andre.

Kilde: @einkopptetakk

Øyeblikksglede 

Kristin Frøsland er kanskje best kjent på Instagram med "einkopptetakk", der nesten ti tusen mennesker følger med på det hun deler av strikking. Hun startet også den populære emneknaggen #sjølvsagtstrikk. Hovedgrunnen til at hun strikker, mener hun selv er fordi hun liker mestringsfølelsen det gir, og fordi hun er blitt mer og mer opptatt av å vite hvor klærne hun bruker kommer fra. "Og så elskar eg lukta av skikkelig sauete ull, då."
Kristin begynte å strikke ved juletider i 2014. Hun ønsket å strikke noe til sin gravide venninne, og endte opp med ei lue. Deretter oppdaget hun alle de spennende strikkekontoene på Instagram, og forelsket seg for godt. Da var det ingen vei tilbake.

"Eg er eigentleg ein prosjektstrikkar", forteller hun, "favorittinga mine er å starta på noko nytt og å fullføra eit plagg. Eg er ikkje alltid like glad i prosessen – det kjem veldig an på kva eg strikkar på.
Det siste året har strikking ofte fungert som distraksjon frå negative tankar, samt hjulpet meg til å berre vera i ein enkelt augneblink. Setje pris på det enkle og fine i livet."

Fikk du lyst til å strikke? Kanskje har du aldri prøvd det før, men har veldig lyst. Vi lar Åshild avslutte med følgende råd:

Mitt beste råd til nybegynnerstrikkere er å velge seg et prosjekt de har skikkelig lyst til at skal bli ferdig. Ikke start med noe kjedelig. Begynn med et fantastisk plagg som du gleder deg til å bruke!