Krukker

There is a crack in everything, that's how the light gets in. 

- Leonard Cohen

Mitt og Kathrines liv er på ingen måte nypolerte blanke og ripefrie krukker. 

Våre krukker er som kantete mosaikk – 

fargerike og fulle av små hull innimellom.

Det er gjennom sprekkene 

  lyset siver gjennom.

Vårt liv er på ingen måte perfekt

får håpe at lyset ikke bare siver inn til oss,

 men også ut til alle dere som leser oss.

Vi er skapt, det er du også. 

Skapelsen er nydelig og underlig, 

skjør – akkurat som meg og deg. 

Dette livet er alt det vi har 

og møtene med det 

har gitt oss noen skår og sprekker. 

Men vi gjemmer oss ikke vekk. 

For hva så – vi er i samme båt, du og jeg.

Krukkene våre må vaskes iblant, men gjør det forsiktig.

 Vi tåler en del, men ikke alt. 

 Det er livet som har gitt oss små hull, 

men livet har også gitt oss farger.

 før var vi helt grå. Så ble fargene limt på. 

Men nå etter flere år makter vi fortsatt å stå 

oppreist – hullete, allikevel hele. 

En dag skal vi få helt nye krukker. 

Jeg lurer på hvordan de vil se ut. 
Vil det fortsatt skinne lys gjennom dem 
og vil de være i mange farger? 

Ser du oss på avstand, ser du bare fargene. 

Kommer du nær, ser du alle sprekkene. 

Ser du lyset?