Takknemlighet

Bench Accounting via Unsplash

Jeg har et ambivalent forhold til 1. januar. På den ene siden er det få dager i året som inspirerer mer til endring enn akkurat denne dagen. Året er splitter nytt, og det føles som at alt jeg ikke fikk til i fjoråret, får jeg en ny sjanse til å gjøre eller forbedre nå. Dessuten er det lettere å bestemme seg for livsendringer, for overalt rundt meg ser jeg folk som gjør det samme. Det er bare å lene seg på den bølgen av livsbejaende forandringsfryd som bryter ut i glede: Jeg skal slutte å spise sukker! Jeg skal ta av ti kilo! Jeg skal begynne å trene! Jeg skal rydde alle skuffer i hele huset og få en skikkelig stil!  

Problemet er jo, som vi vet, at nyttårsforsetter sjelden holder i mer enn årets første måned.
Når er det vi går lei?
Jeg vet ikke, men på et eller annet tidspunkt tar hverdagen oss, og det er ikke lenger like inspirerende å holde på de nye, gode vanene.
Det er kjipt å starte det nye året med å føle seg mislykket, når det var nettopp det man forsøkte å unngå.

Det er lenge siden jeg har hatt noen nyttårsforsetter nå. Jeg kjenner meg selv såpass godt, at jeg vet at om jeg mener alvor med å ville trene to dager i uka, eller spise sunnere, eller legge meg tidligere om kvelden, så må det forankres i noe stødigere enn en vilkårlig dato og et ferskt år som fort blir tørt og gammelt. Forpliktelsen i et forhåndsbetalt treningskurs, for eksempel. Vissheten om hvor grinete og sur jeg blir av søvnmangel.

"Men jeg ønsker å markere det nye året på noe vis!" sier du. Det er jo så inspirerende å stå foran et splitter nytt år!

Da har jeg to tips til deg, det vil si, to lister som slår knockout på tøvete nyttårsforsetter og gir deg den hverdagen du kanskje lengter etter:

1. List opp alt du er takknemlig for akkurat nå. Så stort eller smått du bare vil.

2. List opp alt du gleder deg til og ser frem til i det nye året. Så stort eller smått du bare vil.

Hør her. Jeg har tro på viktigheten av å ta noen gode grep og skape forandring. Man blir ikke veltrent av å takke, og det skal mer enn takknemlighet til for å få orden på rotet i huset. Men det setter livet i et annet lys. Takknemlighet er det som får sjelen til å synge, i vonde og gode dager. Takknemlighet endrer hvordan vi ser på hverdagen vår, hvor mye motgang vi tåler.

Takknemlighet er ikke det samme som å feie ting under teppet. I stedet gjør det mange ting lettere å bære, og de fine tingene enda finere. Det er lettere å trene når man er takknemlig for den kroppen man har og at man faktisk har råd til et abonnement på SATS.

Jeg er fan av forandring. Men i iveren etter å forbedre og forandre, glemmer vi ofte det gode som allerede er. Det vi har opplevd og gjort og sett, og det vi har planer om å oppleve, gjøre og se. Det som vi allerede har fått, eier og har oppnådd. Det er ikke småtterier.

(P.S: Mens jeg skrev dette innlegget, andre uka i januar, lurte jeg litt på om det var for sent å snakke om nyttårsforsetter og sånn nå. "Folk er jo godt i gang med året allerede? Er vi fremdeles interessert i å tenke på forsetter og mål?"
Det sier litt om hvor fort begeistringen over nytt år blekner. Allerede midt i den første måneden har vi havnet i tralten.)

Takknemlighet bevarer hverdagen ny og fersk og interessant.


When life is sweet, say thank you and celebrate. And when life is bitter, say thank you and grow.
– Shauna Niequist