Livets skuespill

Nå har jeg ikke skrevet på bokmanuset på noen uker. Etter hardt arbeid med førsteutkastet, er det godt å ta en pause og la andre lese. En smarting av en kompis har lest gjennom utkastet hele to ganger. Jeg er takknemlig.  Planen er å gå gjennom alle kommentarene hans og gjøre nødvendige endringer. Deretter skal Kathrine (når hun får anledning) gå gjennom manus og komme med innspill. Så tar jeg det det derfra.

Jeg er introvert, og da jeg ble det bevisst klarte jeg å omfavne meg selv – både mine begrensinger og muligheter. Jeg hadde i årevis trodd at det var noe galt med meg.  Jeg håper den kommende boken vil bli til inspirasjon, både til å omfavne begrensinger og muligheter – enten man er introvert eller ekstrovert. Du er bra som du er med dine preferanser - tillat deg selv å være deg og tillatt andre å være seg.

I boken ønsker jeg å løfte frem kreativiteten som ethvert menneske har. Du og jeg er alt for viktige til kun å være skuespillere i vårt eget liv eller statister i det livet vi skulle ha levd. Ingen andre kan være deg – den du var tiltenkt å være fra før tidenes morgen. Mennesker er ikke ment å etterligne andre, men å være originaler. For i et forsøk på å leve de andres liv, mister vi vårt eget. Det er et skuespill vi ikke er konstruert til å tåle i det lange løp.

Når du prøver å være en annen, blir vi alle litt fattigere.

Vi har alle et kreativ rom inne i oss, hvor vi uttrykker oss og skaper våre liv – ikke la det rommet krympe. Det burde være verneverdig.

Du skal få være deg – et menneske med begrensinger og muligheter. Når vi omfavner og aksepterer livet, blir det lettere å leve. La oss være tro mot oss selv og mot vår egen skaperkraft – gitt oss av Gud.  La oss sammen finne rommet til å leve ut den Gud har skapt oss til å være. Det vil være å gjøre våre omstendigheter en tjeneste.

Jeg later som overfor andre

Jeg later som overfor meg selv

Jeg later som overfor deg, Gud.

Jeg lurer andre.

Jeg lurer meg selv.

Men du kjenner meg i mitt innerste. 

Og som den jeg var ment til å være.

Når jeg er blind, ser du klart.

Når andre er døve, hører du meg.

Bare du kan hjelpe meg å finne meg selv.

(Fra En liten bönbok, Verbum (2005). Svenske Kyrkans unge. Oversatt fra svensk)

- Hans Eskil