Kaffe og lesing om morgenen

Foto: John Forson / Unsplash

Vi er halvannen uke inn i fastetiden, og jeg fikk lyst å dele litt om hvordan det har gått så langt.
Hver morgen de siste ti dagene (med unntak av i dag!) har jeg startet på samme måten. Stå opp i et stille og nesten mørkt hus, brygge en kopp kaffe, gjøre to solhilsener for å riste av meg søvnen, og sette meg i godstolen i stua med bibel, bøker og kaffe. Noen morgener har jeg fått lov til å sitte der i nesten tre kvarter, andre morgener tjue minutter.

Hver morgen har jeg våknet trøtt og irritert – hvorfor i alle dager skal jeg tvinge meg ut av senga når jeg som småbarnsforelder vet at søvn er imperiets kronjuvel? Men så gjør jeg det likevel. Å ofre søvn for noe som jeg vet gjør meg godt, føles rett. En del av tanken med faste er å gi avkall på noe. Jeg kan fint ofre søvn for å stå opp tidlig og lese i Bibelen, så lenge jeg får lov å lage kaffe. En del av meg tenker at kanskje kaffe ville vært det ultimate offer i fasten. Men vet du, DER går grensen.

Jeg har tatt utgangspunkt i Bibelselskapets "Dagens ord" som jeg får tilsendt på mail, og leser kanskje litt før og etter for kontekst. Oftest har det vært gode ting å lese, ting som har gitt mening, som har gitt meg noe. Et par ganger har det vært litt sånn: "Dette ga meg ingenting." Og det er helt greit. Ritualet med å markere fastetiden hver morgen har egenverdi utover det jeg faktisk leser. Det er i det store bildet et beskjedent avkall, et offer kroppen min ikke kjenner så veldig på, når det kommer til stykket. Men i den livsfasen jeg er i nå, føles det overkommelig og fint. Denne daglige, enkle disiplinen gjør godt.


– Kathrine