Å leve sakte

For noen år siden opplevde jeg et radikalt temposkifte i livet. Fra den ene dagen til den neste ble jeg sykmeldt, med den noe tynnslitte diagnosen "utbrenthet". At jeg faktisk synes det er litt flaut å skrive det, vitner om hvor lett det egentlig burde være å unngå det. Men utbrent ble jeg, etter å ha hastet  gjennom livet på høygir omtrent siden jeg var barn. Ja-menneske, flink pike og hele opplegget. Vendepunktet var erkjennelsen av at jeg levde livet i et helt annet tempo enn jeg ønsket. Faktum er at jeg trives alle best når ting i det store og hele går litt sakte. 

Vi lever i en tid der alt skal skje veldig raskt. Den generasjonen jeg tilhører er blitt flasket opp med ideen om tidsklemma, nærmest som en mal for hvordan voksenlivet skal se ut. Jo mer du har på timeplanen, desto mer vellykket er du. Det lykkelige liv er et proppfullt liv. Og det kan det i og for seg også være – det handler vel så mye om hva man fyller livet med. Men utbrenthetstatistikken røper at veldig mange mennesker lever et liv som koster mer enn det smaker. 

Å leve sakte handler om mer enn bare tempo. Det handler om hvor blikket er rettet i hverdagen, hva som er viktigst og hva som er godt for sjelen. Det handler om å puste med magen og våge å være den en er skapt til å være. Det handler om å finne noe å være takknemlig for, i alt, alltid. Det handler om å ta pauser, det handler om å hvile. Noen ganger handler det om å si nei. Noen ganger handler det om å si ja.

Å leve sakte handler om å være til stede i øyeblikket. Fokusere på her og nå, stoppe opp lenge nok til å få kontakt med egne følelser. Å leve sakte handler også om de grunnleggenede delene i hverdagen, for eksempel hvordan arbeidsdagen skal se ut, hvor pengene skal gå, hvordan fritid prioriteres og hvilke rutiner skal forme uka. Det handler om de fundamentale valgene i livet, som tro, og i hvilken retning vi ønsker livet skal ta.

For meg smaker det sakte livet ekstra godt når det rommer kontraster, både i rytme og rom. For travle dager har vi alle sammen, i perioder. Etter travle dager er det godt med noen sakte, og omvendt. For meg, i hvert fall. Men jeg tror det handler litt om hvor mange de travle dagene er, og hvordan man egentlig har det med seg selv når det er travelt. Og må livet egentlig alltid leves slik? 

Selv om jeg lever nokså sakte, har jeg altså mange travle dager. Dessuten går jeg ut av komfortsonen hele tiden. Jeg tar ordet når jeg helst vil tie. Jeg reiser når jeg helst bare vil være hjemme. Jeg befinner meg i støyende settinger, situasjoner med høyt tempo, mange mennesker og mye lyd. Jeg gjør ting jeg ikke kan. Men jeg prøver å finne roen midt i det som skjer. 

For meg handler sakte liv om å finne mest mulig balanse i energiregnskapet – hvor mye tid bruker jeg på det som fyller meg opp, og hvor stor plass har det som tapper meg for krefter? Det er en balanse som kommer mine medmennesker til gode. 

Kanskje ga ikke dette så veldig mye mening for ditt liv. Det er helt ok. Jeg kommer til å skrive masse om å leve det sakte liv, her på denne bloggen. Kanskje blir bildet klarere. Ta gjerne en titt under fanene "inspirasjon" og "lenker", her vil du etter hvert finne mer om det å leve sakte liv, skrevet av mennesker vi beundrer. 

For øvrig: 

En veldig konkret måte å leve sakte liv på, er å følge årstidenes rytme. Å legge merke til naturen og anerkjenne de forandringene som skjer, får tiden til å gå saktere og pulsen til å senke seg nesten uansett omstendigheter. Kom deg ut i naturen, ut i elementene. Beundre den første snøen som faller om vinteren, men også snøen som smelter i mars. Kos deg på høstens beksvarte kvelder, men også vårens lyse timer. Fryd deg over fuglene som trekker sørover, vinden som stormer, snøklokkene som titter frem, årets første bad, gresset etter regn, de første varmende solstrålene, en varm dusj etter en kald vinterdag, isroser på vinduet, plommer på trærne og fuglekvitter om morgenen. Spis mat når den er i sesong. Nyt sommeren selv om det regner. (Det siste er vanskelig, men prøv likevel). 

– Kathrine